Skandale: Minimumslønnstakere i byer kjemper for å overleve!

Skandale: Minimumslønnstakere i byer kjemper for å overleve!

I Tyskland leier mer enn halvparten av befolkningen, noe som gjør landet til nummer én leietaker i EU. I følge rapporten fra schwaebische-post.de Rundt 21 millioner husstander bor i utleieboliger, hvor halvparten av leietakerne tilhører den nederste tredjedelen av inntektsfordelingen. Særlig lavinntektstakere rammes av økende boligkostnader, som oppleves som et alvorlig samfunnsproblem.

I en forespørsel fra venstrepolitikeren Cem Ince til den føderale regjeringen ble de høye husleie- og oppvarmingskostnadene for minstelønnstakere diskutert. Minstelønnen er i dag 12,82 euro, som for en heltidsstilling med 37,5 timer per uke gir en bruttolønn på 2.083 euro. Etter å ha trukket fra levekostnadene på 563 euro, gjenstår bare 1.175 euro netto. For minstelønnstakere er det avgjørende at rimelige utgifter til opphold og oppvarming maksimalt utgjør 612 euro per måned for ikke å ha rett til sosialhjelp.

Sosial støtte og leiekostnader

Alle som bruker mer enn 600 euro på bolig og oppvarming har mulighet til å søke om statsstøtte. Leiene er ofte ublu, spesielt i urbane områder. I følge rapporten var gjennomsnittlig forespørsel om husleie i større byer i 2024 rundt 11 euro per kvadratmeter. Det betyr at spesielt lavtlønnede har vanskeligheter med å dekke levekostnadene selvstendig. En gjennomsnittlig enkeltleilighet på 47,5 kvadratmeter koster i dag rundt 522 euro, eksklusiv oppvarming og tilleggskostnader.

Cem Ince beskriver den prekære situasjonen som en «skandale» og understreker at også heltidsansatte er avhengig av statsstøtte. For å motvirke dette problemet etterlyser Ince en fattigdomssikker minstelønn og innføring av et husleietak. Den politiske diskusjonen inkluderer også tiltak fra den føderale regjeringen for å bedre boligsituasjonen, inkludert en utvidelse av husleietaket og den såkalte «konstruksjonsturboen», som skal fremskynde godkjenningsprosessen.

I tillegg skal det bemerkes at sosialkontorene dekker de faktiske utgiftene til opphold det første stønadsåret, mens det etter det kun kan kreves rimelige kostnader som del av støtte til boutgifter eller grunnsikring. Oppvarmingskostnader dekkes også til en passende takst. Dette regelverket støtter spesielt trengende som bor i utleieleiligheter.

• Die Kostenübernahme gilt für Mietwohnungen, Eigentumswohnungen und eigene Häuser.
• Umzugskosten sowie Wohnungsbeschaffungskosten können ebenfalls übernommen werden.
• Die Zustimmung des Sozialamts ist vor einem Umzug in der Regel erforderlich.
• Das Sozialamt berücksichtigt neben Kaltmiete auch kalte Nebenkosten und Heizkosten.
• Bei Eigentumswohnungen werden Betriebskosten und Zinsen anerkannt, Tilgungsraten jedoch nicht.

På denne bakgrunn blir det klart at utfordringene i boligmarkedet ikke bare rammer enkeltmennesker, men også samfunnet som helhet. For å løse disse problemene kreves både politiske løsninger og sosiale støttetiltak.