Gjødselstrid i Freyung: Dommer avgjør årelang nabolagskonflikt

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

I Freyung-Grafenau-distriktet saksøkte et par en bonde på grunn av lukten av gjødsel. Tvisten endte med et forlik.

Im Landkreis Freyung-Grafenau klagte ein Ehepaar wegen Güllegestank gegen einen Landwirt. Der Streit endete mit einem Vergleich.
I Freyung-Grafenau-distriktet saksøkte et par en bonde på grunn av lukten av gjødsel. Tvisten endte med et forlik.

Gjødselstrid i Freyung: Dommer avgjør årelang nabolagskonflikt

I Freyung-Grafenau-distriktet, som ligger i Nedre Bayern, har en langvarig nabolagsstrid om lukten av gjødsel nå tatt slutt. Et par anla søksmål fordi de fikk betydelige forstyrrelser fra lukten av gjødsel. I søksmålet rapporterte saksøkerne om pusteproblemer, manglende evne til å åpne vinduer og generelt svekket livskvalitet. Striden mellom partene strakte seg over flere år og har nå nådd Passau regionrett, hvor hovedforhandlingen skulle ha funnet sted tirsdag. Dette ble imidlertid kansellert på grunn av et forlik mellom partene. Ukeavisen DLV melder at bøndene ble enige om å informere ekteparet før de sprer gjødsel i fremtiden.

Ekteparet kritiserte spesielt det faktum at gjødsel ble spredt under varme og regnfrie dager, noe som økte lukten betydelig. I tillegg ble manglende overholdelse av den utslippsreduserende bruken av flytende organisk gjødsel, som vil gjelde fra 2025, fordømt. Saksøker får til og med medisinsk behandling på grunn av luktplagen. Hun krevde også at gjødslingsarbeidet kun skulle foregå maks to dager i måneden og under visse værforhold.

Bakgrunn for luktplager

Disse konfliktfylte situasjonene mellom bønder og lokale innbyggere er ikke uvanlige, spesielt i landlige områder. Ecovis forklarer at det oppstår hyppige tvister om luktforurensning, landbruksstøy og utslipp, da nedgang i aktiv landbruksdrift fører til en konsentrasjon av produksjonen. Som et resultat øker antallet dyr på de resterende gårdene, noe som fører til økt luktforurensning for beboerne.

Et eksempel på dette er godkjenningsprosessen for et oppdrettsanlegg for smågris som ble planlagt kun 160 meter fra et fotostudio, hvor eierne ville vært utsatt for luktforurensning på 34,7 prosent av de årlige timene. Federal Administrative Court avgjorde at opprettelsen av slike anlegg var tillatt så lenge de ikke forårsaket noen skadelige effekter på miljøet, inkludert betydelige luktplager. Imidlertid er disse lovbestemmelsene ofte vage fordi det ikke er klart definert hva "betydelig" betyr. Rimelighetsgrensen fastsettes av domstolene fra sak til sak.

Juridisk klarhet og utfordringer

Spørsmålet om luktutslipp har vært et heftig debattert tema i retten i flere år. GVW fremhever at visse utslippsverdier er satt innenfor rammen av Odor Immissions-direktivet (GIRL). I bolig- og blandingsområder tillates maksimalt 10 % av de årlige timene for jordbrukslukt, mens det i nærings- og industriområder tåles inntil 15 %. Avhengig av det enkelte tilfellet kan det til og med tillates inntil 25 % i uteområder.

Praksis viser at bønder ofte har en fordel når det gjelder å få godkjenning for bygging og drift av slike systemer. Beboere må ofte akseptere at landlige områder lukter jordbruk, noe som ofte bestemmes til skade for innbyggerne når man avveier landbruk og boligutvikling. Domstolene gjør det klart at det ikke tas hensyn til personlige byrder ved vurdering av samlede byrder. Det betyr at naboer som også holder dyr har lavere vernekrav og må tåle høyere utslipp.

Den nåværende utviklingen i Freyung-Grafenau-distriktet viser hvor viktig det er at både bønder og innbyggere går i dialog og finner løsninger som er akseptable for alle parter. Personlig kontakt og kommunikasjon kan bidra til å unngå vidtrekkende juridiske tvister.