Radikalisering på Internett: En trussel mot vårt demokrati!

Radikalisering på Internett: En trussel mot vårt demokrati!

Den 17. juni 2025 fant en viktig begivenhet sted i Nordrhein-Westfalen, hvor Jürgen Kayser, lederen av NRW Office for Protection of the Constitution, snakket om den nåværende sikkerhetssituasjonen og utfordringene for demokratiet. Under tittelen «Nåværende sikkerhetssituasjon i Nordrhein-Westfalen – globale kriser og interaksjoner i ekstremisme/rollen til Kontoret for beskyttelse av grunnloven og samarbeid med politiet» ​​diskuterte Kayser rollen til politiet og Kontoret for beskyttelse av Grunnloven i kampen mot ekstremisme og sikring av demokratiske verdier. I sitt foredrag advarte han om trusselen mot demokratiet forårsaket av ignorering av rettsvesenet, undergraving av maktfordeling og angrep på akademisk frihet.

En sentral bekymring i diskusjonen var truslene som kommer innenfra og utenfra. Ifølge Kayser er det en økende tendens til radikalisering i samfunnet, som fremmes av farlige digitale ekstremismestrategier. Spesielt urovekkende er smarttelefonens rolle, som fungerer som en «radikaliseringsmaskin i lommen», ettersom den gjør det mulig for unge mennesker å bli dratt inn i ekstremismetrender.

Trusler fra digital ekstremisme

Særlig høyreekstreme bruker Internett massivt for å rekruttere og mobilisere nye følgere. En aktuell brosjyre fra Federal Office for the Protection of the Constitution undersøker hvordan Internett fungerer som en motor for høyreekstremistisk radikalisering. Disse aktørene bruker primært sosiale medieplattformer som Facebook, X (tidligere Twitter), Steam og Telegram, sistnevnte er et sentralt kontaktpunkt for høyreekstreme scener. Disse plattformene muliggjør ikke bare nettverksbygging og rekruttering, men også spredning av rasistisk, antisemittisk og antidemokratisk propaganda.

Strategisk kommunikasjon utføres av høyreekstreme influencere og troll som subtilt blander innhold med sosiale spørsmål for å flytte grensene for politisk diskurs. Dynamiseringsprosesser i det digitale rom kan utløse høyreorienterte terrorvoldshandlinger, noe angrepene i Halle i 2019 og Hanau i 2020 tydelig viser. Sikkerhetsmyndigheter, inkludert BfV, følger denne utviklingen nøye og jobber med å identifisere radikaliserte individer og nettverk.

Samarbeid mellom Grunnlovskontoret og politiet

Samarbeid mellom Grunnlovskontoret og politiet er avgjørende for å beskytte demokratiet. Mens Kontoret for grunnlovsvern spesialiserer seg på tidlig oppdagelse og analyse av ekstremisme, fungerer politiet som en synlig myndighet i staten med høy tillit blant befolkningen. Dette samarbeidet har som mål å formidle demokratiske verdier i hverdagen og bevisstgjøre innbyggerne på trusler.

Noen av tiltakene som politiet iverksetter i blant annet Münster, er proaktivt å styrke tilliten til demokrati og arbeid med barn, unge og flyktninger. Politiet arbeider også for å fremme tillit til trossamfunn og skeive miljøer og aktivt henvende seg til personer som har liten tillit til staten.

Handlingsmuligheter for samfunnet

Hvert individ er pålagt å innta en respektfull holdning og si fra mot ekstremistiske ideer og falske nyheter. Utdanning og opplysning er sentrale elementer for å sikre sosial samhørighet og fremme transformasjonsprosesser. Appellen går til sivilsamfunnet og nettsamfunn om aktivt å bekjempe hat og hatytringer på Internett.

Utfordringene for demokratiet er mangfoldige og krever økt synlighet av politiet og Grunnlovskontoret samt aktiv deltakelse fra alle borgere. Bare sammen kan farene ved radikalisering og ekstremisme motarbeides.