Ulm på depotlisten: risiko eller mulighet for regionen?

Ulm på depotlisten: risiko eller mulighet for regionen?

6. juni 2025 fant et informasjonsarrangement av Federal Office for the Safety of Nuclear Waste Management (BASE) sted i Ulm. BASE-president Christian Kühn fremhevet viktigheten av denne begivenheten, som diskuterte muligheten for at Ulm kunne komme på banen som et passende sted for et tysk sluttlager for radioaktivt avfall. Kühn understreket at Ulm, med sin undergrunn laget av Opalinus-bergart, oppfyller de geologiske kravene til et sluttdepot. Forbundskontorets mål er å redusere antallet områder som vurderes betydelig innen utgangen av 2027, selv om, ifølge Kühns vurdering, kun seks regioner potensielt kan vurderes for bygging av en endelig lagringstunnel.

Valg av plassering for sluttdepotet er en del av en omfattende prosess som har til hensikt å kontinuerlig informere befolkningen. Tidligere har det vært motstand mot et sluttdepot i regionen, spesielt fra ordførere og miljøvernere. Bodensjøen-området forventes å bli ekskludert fra søkevinduet. Seismisk aktivitet anses som et viktig eksklusjonskriterium i stedsvurderingen, mens Forbundsdagen har det siste ordet i lokaliseringssøket. De planlagte fasene av stedsundersøkelsen inkluderer både over- og underjordiske egnethetstester. En endelig beslutning om endelig lagringssted vil først bli tatt i midten av århundret, med sikte på rundt 2050.

Nåværende situasjon for lagring av kjernefysisk avfall

Det er for tiden rundt 27 000 kubikkmeter høyradioaktivt atomavfall lagret i Tyskland, hovedsakelig i mellomlager. Driften ved Gundremmingen kjernekraftverk opphørte ved utgangen av 2021, men farlig avfall er fortsatt et akutt problem. Lov om valg av sted fra 2013 er ment å sikre større åpenhet og vitenskaplighet i søket etter passende sluttdepotplasseringer. En sammenligning med andre land viser at Finland og Sverige allerede er betydelig mer avanserte på dette området.

Regionen rundt Ulm har imidlertid holdt seg i gang som et mulig sluttdepot, delvis takket være tilstedeværelsen av Opalinus-leire. Uli Brenner og Petra Semet, medlemmer av «Forum Sammen Mot Mellomlageret», er aktivt engasjert i et transparent og vitenskapelig basert søk etter et endelig lagringsanlegg. Brenner har allerede blitt sensibilisert av et foredrag om konsekvensene av atomkraft, mens Semet i bunn og grunn aksepterer muligheten for at et sluttdepot kan opprettes i hans egen region, forutsatt at vitenskapelige studier beviser dette. Begge understreker imidlertid at det er nødvendig med mer informasjon og diskusjoner for å vinne publikums tillit.

Økonomiske hensyn

Etablering av et depot i regionen kan også potensielt gi økonomiske fordeler, inkludert jobbskaping og skatteinntekter. Tanken på sikkerheten og holdbarheten til trinsebeholdere som er lagret i eksisterende mellomlager som det i Gundremmingen er likevel et bekymringsfullt problem. Tillatelsen til Gundremmingen mellomlager går ut i 2046, og det forventes behov for atomavfall langt ut på 2000-tallet.

Samlet sett står beslutningen om sluttlageret i Ulm overfor en rekke utfordringer og komplekse bekymringer, både fra befolkningen og fra det politiske hjørnet. Sannsynligheten for at Ulm fortsatt er det eneste alternativet i Baden-Württemberg vil bli ytterligere belyst av pågående geologiske og sikkerhetsundersøkelser. Tidligere koordinering og utvikling i jakten på et sluttdepot viser hvor viktig det er å involvere publikum i denne prosessen helt fra starten.