Investeringsløft: Koalisjonen planlegger skattelette for bedrifter!

Investeringsløft: Koalisjonen planlegger skattelette for bedrifter!

Den føderale regjeringen planlegger nødhjelp for økonomien for å forbedre investeringsklimaet i Tyskland. Som del av en kommende koalisjonskomité ble det diskutert innføring av en såkalt «investeringsløfter», som blant annet inkluderer fallende avskrivninger for bedrifter. Dette er ment å oppmuntre bedrifter til å investere mer i nye systemer, da mange bedrifter så langt har vært nølende til investeringer.

Den positive stemningen under forhandlingene ble fremhevet av Friedrich Merz, medlem av sentralkomiteen. Koalisjonskomiteen, som består av elleve medlemmer – ti menn og én kvinne – møtes minst en gang i måneden i fremtiden for å diskutere grunnleggende politiske spørsmål. Dette har imidlertid allerede utløst kritikk av mangelfull kjønnsrepresentasjon, noe som i økende grad blir sett på som et problem i det politiske landskapet.

Detaljer om nye skattepolitiske forskrifter

Når det gjelder selskapsbeskatning, sa koalisjonsavtalen mellom CDU/CSU og SPD publisert i april 2025 at det er planlagt en skatteomlegging. Dette legger opp til at selskapsskatten gradvis reduseres med ett prosentpoeng fra 1. januar 2028. Selskapsskatten er i dag 15 % og forventes redusert til 10 % på sikt. Det er kontroversielt om og hvordan disse planlagte skattekuttene vil finne flertall i Forbundsrådet.

I tillegg er det tenkt å innføre en saldoavskrivningssats på 30 % på utstyrsinvesteringer for årene 2025 til 2027. Dette tiltaket tar sikte på å bedre skatterammen for spesielt bedrifter. Gjeldende regulering for saldoavskrivninger utløper ved utgangen av 2024, noe som forsterker behovet for rask implementering.

Økonomisk visjon og utfordringer

Koalisjonsavtalen med tittelen «Ansvar for Tyskland» har som mål å sikre en konkurransedyktig og voksende økonomi. For å få til dette legges det opp til omfattende offentlige investeringer i infrastruktur, forsvar og sikkerhet. Det legges særlig vekt på behovet for å styrke tilliten til statlige kapasiteter i møte med globale kriser som COVID-19-pandemien, energiprissjokket og Ukraina-konflikten.

Planene inkluderer også å gjennomføre strukturelle reformer for å få fart på økonomisk vekst og redusere byråkratiet. Tiltak for å øke skattestøtten til forskning og for å bedre vilkårene for risiko- og vekstkapital er også en del av tilnærmingen. I tillegg skal det opprettes et spesialfond verdt 500 milliarder euro for å redusere investeringsetterslepet.

Målet er også å redusere strømprisene for å skape pålitelige rammer for fremtidige investeringer. Det planlagte fremtidsfondet, som skal økes til 10 milliarder euro innen 2030, er et annet instrument for å styrke privat vekstfinansiering og fremme innovasjoner innen nøkkelteknologier som kunstig intelligens og bioteknologi. Disse omfattende tiltakene er ikke bare ment å overvinne dagens økonomiske utfordringer, men også å legge grunnlaget for fremtidig vekst.

Nåværende usikkerheter i verdenshandelen og tolløkninger kan imidlertid fortsette å tynge den økonomiske utviklingen, og det er derfor nødvendig med en nøye gjennomføring av de vedtatte tiltakene.