Suche
Mein Konto
Er vi nå truet av århundrets vinter? Det er bak prognosen!
Finn ut hvordan polarvirvelen bestemmer værendringer og om en kald vinter står for døren i 2025. Vitenskapelig innsikt og prognoser.
Er vi nå truet av århundrets vinter? Det er bak prognosen!
Vinteren er rett rundt hjørnet, og mens mange forbereder seg på kuldegrader og mulige snørike dager, kan århundrets vinter være i horisonten. Den polare virvelen er ansvarlig for denne tendensen, et sentralt element i atmosfærisk sirkulasjon, som dannes i høyder på 30 til 50 kilometer og når sitt sterkeste uttrykk i de kalde månedene. Polarvirvelen har en direkte innvirkning på været på middels breddegrader, men styrken kan variere og påvirkes av samspillet mellom ulike faktorer, som solstråling og havstrømmer. For eksempel fører en stabil polar virvel til at kald luft forblir i polarområdene, mens en svekket virvel kan fremme utbrudd av kald luft til de midtre breddegrader. En svekkelse av polarvirvelen betyr likevel ikke automatisk en kald vinter i Tyskland, som [HNA](https://www.hna.de/welt/hinter-der-wetter-prognose-droht-jetzt-der-jahr Jahrhundertwinter-das-steckt-zr-93982907.html) melder.
Et annet spennende fenomen som påvirker værmeldingene er plutselig stratosfærisk oppvarming (SSW). Disse hendelsene, kjent siden 1952, forekommer i stratosfæren på den nordlige halvkule, spesielt i vintermånedene, og kan føre til massive restriksjoner på polarvirvelen. Richard Scherhag, en Berlin-meteorolog, laget begrepet "Berlin-fenomenet" for de første dokumenterte SSW-ene. Temperaturen i den nedre stratosfæren stiger med mer enn 50 Kelvin i løpet av få dager, noe som snur vestavindene inn i øst og er ofte ledsaget av økt kulde i Sentral-Europa.
Påvirkning på været i Sentral-Europa
Samspillet mellom Nord-Atlanteren, troposfæren og stratosfæren spiller en avgjørende rolle for hyppigheten av disse plutselige oppvarmingene. Analyse over nyere årganger viser at slike hendelser skjer i gjennomsnitt hvert annet år, og at hyppigheten økte betydelig på 2000-tallet. Totalt 37 plutselige stratosfæriske oppvarmingshendelser ble observert mellom 1958 og 2019, med en spesiell konsentrasjon de siste to tiårene. Disse endringene, inkludert reversering av vestlige vinder og tilhørende avkjøling, kan påvirke den nordatlantiske oscillasjonen, som igjen er avgjørende for vintertemperaturer i Sentral-Europa, som Wikipedia%deArenerw%C3)%deArenerw.
Foreløpig antyder et Omega-værmønster at værforholdene vil endre seg i oktober. Disse spesielle værkonstellasjonene kan allerede tyde på en forestående kald vinter, selv om de nøyaktige prognosene foreløpig er usikre. Konklusjon: Polarvirvelen og mulig plutselig stratosfærisk oppvarming er fortsatt viktige faktorer når det gjelder å forutsi vinteren. Til syvende og sist, til tross for all meteorologisk ekspertise, kan ingen si med sikkerhet hvordan værsituasjonen vil være i nær fremtid.