Hemmelig RAF-solidaritet: Hamburgere planla ildspåsettelse i Verden!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Rettssak i Verden: To innbyggere i Hamburg planla en brannstiftelse i solidaritet med tidligere RAF-terrorister. Dom 13. oktober.

Prozess in Verden: Zwei Hamburger planten Brandanschlag zur Solidarität mit ehemaligen RAF-Terroristen. Urteil am 13. Oktober.
Rettssak i Verden: To innbyggere i Hamburg planla en brannstiftelse i solidaritet med tidligere RAF-terrorister. Dom 13. oktober.

Hemmelig RAF-solidaritet: Hamburgere planla ildspåsettelse i Verden!

I den pågående rettssaken ved Verden regionale domstol står to menn fra Hamburg på 36 og 38 år tiltalt for et planlagt brannattentat. Statsadvokaten anklager dem for å ha møttes i oktober 2018 for å sende et «sterkt og militant signal» mot forfølgelsen av tidligere RAF-terrorister. Det planlagte målet for aksjonen deres var den tidligere «Meyer-bygningen», som statsadvokatembetet planla å flytte inn i i 2023. Bålstiftelsen ble imidlertid forhindret av en politipatrulje som tok trioen på fersk gjerning mens de reiste i Verden med masker og bensinflasker. Under kontrollen fant etterforskerne også bensin, lightere, lightere og forbudt pepperspray. Et mistenkt tilståelsesbrev som uttrykker solidaritet med tidligere RAF-terrorister ble beslaglagt under ransaking av bilen og leilighetene deres i Hamburg, som stern.de report9–826.html)

Tiltalte har i sine forklaringer innrømmet at de ønsket å uttale seg, men opplyste at de aldri hadde til hensikt å sette fyr på et hus. I stedet hevdet de at de ønsket å brenne dekk på veien. Tilståelsesbrevet deres endte med ordene: «Fra en gnist av solidaritet til en gnist av håp», som gjør det klart at de gjennom sine handlinger ønsket å identifisere seg med de tidligere RAF-terroristene. De forfulgte personene inkluderer Daniela Klette, Ernst-Volker Staub og Burkhard Garweg, som ofte er omtalt i media. Statsadvokatembetet har i mange år etterforsket disse personene, som stjal rundt 2,7 millioner euro i forbindelse med 13 ran mellom 1999 og 2016.

Rettssituasjon og truet med straff

I rettssaken krever statsadvokatembetet betingede dommer på ett år og fire måneder hver og en bot på 1.000 euro per tiltalt. Forsvaret tar til orde for en uspesifisert bot, men dommen skal først forkynnes 13. oktober. Hvis den blir dømt, kan en betinget fengselsstraff faktisk være mulig under visse betingelser. Skjebnen til en tredje tiltalt som ikke møtte i retten er fortsatt uklar, og det er grunnen til at saken mot ham ble skilt. Det er offentlige spekulasjoner om at han kan risikere bøter eller til og med varetektsfengsling. Situasjonen kan også sees i sammenheng med en intensiv fotosamtale for å arrestere tidligere RAF-terrorister siden 2015, hvor Klette ble tatt i Berlin i februar 2024.

Etterforskningsaktivitetene rundt de tidligere RAF-terroristene illustrerer ikke bare den vedvarende innsatsen til politimyndighetene, men også de pågående spenningene i samfunnet med sikte på å rehabilitere tidligere forbrytelser. De tiltalte ser på planen deres som et politisk signal, mens rettsvesenet trekker en klar grense mellom politisk protest og kriminell aktivitet, noe som tenner opp prosessen ytterligere.

Rettens avgjørelse 13. oktober forventes å være nok et viktig skritt i håndteringen av RAF-fortiden og forsøkene til dagens generasjoner på å komme overens med disse mørke kapitlene i tysk historie. Fordi spørsmålet gjenstår: Hvor slutter politisk protest og hvor begynner kriminell oppførsel? Dette vil vise hvordan rettsstaten reagerer på disse utfordringene ettersom den offentlige interessen for rettssakene fortsetter å øke.

For ytterligere informasjon kan du se artikkelen fra Welt.de.