Wadephul advarer: Tollkonflikt med USA kan sette Europa i fare!

Wadephul advarer: Tollkonflikt med USA kan sette Europa i fare!

Midt i en forestående tollkonflikt med USA har den føderale utenriksminister Johann Wadephul (CDU) innstendig advart om at slike handelskonflikter ikke gagner noen. På en pressekonferanse med den indiske utenriksministeren Subrahmanyam Jaishankar understreket Wadephul at innføring av tollsatser ville skade både USAs og EUs økonomiske utvikling. Reaksjonen på de varslede tiltakene ligger nå hos EU-kommisjonen, som har Tysklands fulle støtte for å sikre seg tilgang til det amerikanske markedet. Målet er å forsvare det europeiske markedet og vise overtalelsesevne i diskusjoner med Washington. Denne avklaringen kommer på et tidspunkt da USAs president Donald Trump har varslet straffetoll på opptil 50 prosent på enkelte varer fra EU.

Trump kom med kunngjøringen via sin nettkanal Truth Social, med tariffene satt til å tre i kraft 1. juni 2025. Han uttrykte også bekymring for at pågående forhandlinger med Europa ikke ville gi resultater. Situasjonen er spent fordi i bakgrunnen ligger tollreguleringen på 25 prosent på stål- og aluminiumimport til USA som ble innført i mars 2025. Dette tiltaket førte til en rask reaksjon fra EU, som varslet mottiltak. Disse skal tre i kraft 1. april 2025 og legge toll på opptil 50 prosent på amerikanske produkter som bourbon whisky og peanøttsmør.

Konsekvenser for europeisk økonomi

EU er klar til å svare på USAs tollsatser og planlegger å innføre mottoll på ytterligere import, spesielt landbruks- og industriprodukter, i løpet av april. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen advarte om at slike tiltak kan føre til stigende priser, problemer i forsyningskjeder og mulig tap av arbeidsplasser. Imidlertid anslår Institute for the World Economy (IfW) at virkningen av tollsatser på europeisk økonomi vil være minimal, med en nedgang i BNP på bare 0,02 prosent. Den virkelige effekten avhenger i stor grad av etterspørselen og tilgjengeligheten av alternative produkter.

Dagens handelsdynamikk gjenspeiler en større trend: Den globale nedgangen i tollsatser siden 1950-tallet blir i økende grad motvirket av proteksjonistiske tiltak fra andre land. Jürgen Matthes fra det tyske økonomiske instituttet påpeker at det har vært observert en økning i proteksjonisme siden finanskrisen i 2008/2009. USA ble tidligere sett på som en pioner innen frihandel, men under Trump ble denne kursen brått endret. Historisk sett har tariffer ikke bare beskyttet det innenlandske markedet, men også generert inntekter for stater.

Globale handelsforbindelser og mulige konsekvenser

I en global sammenheng bør det bemerkes at tollsatser er et vanlig handelspolitisk verktøy. Selv om den generelle avtalen om toll og handel (GATT) og dens etterfølger, Verdens handelsorganisasjon (WTO), har fremmet reduksjon av tollsatser, brukes fortsatt toll som et pressmiddel i politiske forhandlinger. Mens Trump bruker toll som et strategisk verktøy for å legge press på andre land, er det bekymring for at dette kan føre til en total handelskrig.

Et eksempel på internasjonale spenninger er Canadas kunngjøring om toll på amerikanske produkter verdt 29,8 milliarder kanadiske dollar. Kina, på den annen side, svarte med å kunngjøre at de ville ta "alle nødvendige tiltak" for å beskytte sine egne interesser mot amerikanske tollsatser. Situasjonen er fortsatt spent og det gjenstår å se hvordan handelsforbindelsene mellom de berørte aktørene vil utvikle seg.

Spenningen mellom toll og frihandel rammer ikke bare bedrifter og forbrukere, men har også vidtrekkende økonomiske konsekvenser. Økonomer advarer om at økende tariffer kan øke prisene for forbrukerne og forstyrre kompleksiteten til internasjonale forsyningskjeder. De forhåpentligvis kommende forhandlingene mellom EU-kommisjonen og USA kan avgjøre om det oppnås en eskalering eller enighet i tollsituasjonen.