Grensekontroller og protester: Den eksplosive situasjonen på den tysk-polske grensen!
Demonstrasjoner og grensekontroller preger Tysklands nåværende asylpolitikk, mens nabolandene reagerer med bekymring.

Grensekontroller og protester: Den eksplosive situasjonen på den tysk-polske grensen!
Sist lørdag fant en demonstrasjon sted på bybroen mellom Görlitz og Zgorzelec, organisert av nasjonalistaktivisten Robert Bąkiewicz. Protesten var rettet mot Tysklands asylpolitikk og spesielt mot avvisningen av asylsøkere, som forbunds innenriksminister Alexander Dobrindt hadde beordret 7. mai. Bąkiewicz krevde at tyskerne skulle vises at Polen ikke ville la seg undertrykke. Dette er en del av en ny politisk diskurs brukt av nasjonalistiske grupper for å handle mot Polens statsminister Donald Tusk og hans presidentkandidat Rafał Trzaskowski.
Antallet asylsøkere som kommer til Tyskland via Polen har gått ned. Polen har forseglet sin grense til Hviterussland og suspendert retten til asyl. På denne bakgrunn har det polske parlamentet forlenget suspensjonen av retten til asyl i ytterligere 60 dager. Det føderale politiet i Sachsen bekrefter også at det er en nedgang i ulovlige innreiseforsøk. Polen svarte på de første tyske avslagene av asylsøkere ved å nekte to afghanere å komme inn i landet. Tusk sa at han var klar til å stenge grensen hvis tyske myndigheter ønsket å sende migranter tilbake. Dette gjøres med henvisning til artikkel 72 i EU-traktaten, som åpner for unntak fra EUs regler for å opprettholde offentlig sikkerhet.
Reaksjoner på grensekontroller
Den luxembourgske regjeringen er sint over de nye grensekontrollene, som påvirker pendlertrafikken betydelig. Rundt 50 000 mennesker pendler til Luxembourg hver dag, hvor det nå er satt opp stasjonære kontroller. Luxembourg har sendt inn en innsigelse til EU-kommisjonen mot grensekontrollene. Ordførere i det tysk-franske grenseområdet har også uttrykt sin misnøye med virkningene av kontrollene på trafikken. Klager på forsinkelser i høyhastighetstog mellom Paris og Frankfurt, Stuttgart og Saarbrücken øker.
Den franske innenriksministeren har foreslått felleskontroller, men ser ingen juridiske innvendinger mot avvisning av asylsøkere. Den første uken etter Dobrindts ordre ble 739 personer avvist ved grensen, inkludert 32 asylsøkere. Den østerrikske regjeringen har ennå ikke registrert noen ytterligere asylsøknader som følge av de tyske kontrollene og virker rolig. Det var heller ingen returoverføringer i Sveits. Den sveitsiske justisministeren har imidlertid uttrykt misnøye med de tyske kunngjøringene og planlegger samtaler i Berlin.
Det rettslige grunnlaget for avslag
Diskusjonen om grensekontroll har også juridiske implikasjoner. Innenriksminister Dobrindt har muliggjort avvisning av asylsøkere og det diskuteres om en «nasjonal nødsituasjon» bør erklæres på grunn av tilstrømningen av migranter. Kansler Friedrich Merz ble falskt anklaget for å erklære en slik nødsituasjon, noe han benektet. Men ifølge Dublinforordningen skal asylsøkere overføres til ansvarlig EU-stat i en komplisert prosedyre.
Jusprofessor Daniel Thym anbefaler å ikke bruke begrepet «nødsituasjon» i diskusjonen, men heller behandle det som et «unntak». Han understreker at en offisiell uttalelse fra kansleren ikke er nødvendig for å gjennomføre avslagene. Det ble også tydelig i de politiske debattene at utsatte grupper, som gravide, barn og syke, bør fritas for avslag.
Samlet sett viser dagens utvikling hvor kompleks asyl- og migrasjonspolitikken i EU er, spesielt med tanke på det juridiske rammeverket og virkningene for nabolandene. Situasjonen er fortsatt spent mens tysk kontroll fortsetter å skape overskrifter.