Nest varmeste mai noensinne: Europa kjemper mot tørke!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Finn ut mer om den ekstremt varme mai 2025, dens innvirkning på Europa og klimaendringenes rolle.

Erfahren Sie mehr über den extrem warmen Mai 2025, seine Auswirkungen auf Europa und die Rolle des Klimawandels.
Finn ut mer om den ekstremt varme mai 2025, dens innvirkning på Europa og klimaendringenes rolle.

Nest varmeste mai noensinne: Europa kjemper mot tørke!

I mai 2025 ble den nest varmeste mai siden målingene startet registrert over hele verden. I følge de siste dataene fra EUs klimaendringer Copernicus, var gjennomsnittstemperaturen denne måneden bemerkelsesverdige 15,79 grader Celsius. Dette var bare 0,12 grader under rekordverdien satt i mai 2024 og 1,4 grader over det estimerte gjennomsnittet for årene 1850 til 1900. Disse tallene illustrerer de dramatiske effektene av klimaendringer på globale værmønstre.

Det som var spesielt merkbart var den eksepsjonelle tørken som hersket i deler av Nordvest- og Sentral-Europa. Nordvest-Europa opplevde de laveste nedbørs- og jordfuktighetsnivåene siden registreringer startet i 1979. Denne tørken hadde en alvorlig innvirkning på våravrenningen, som nådde sitt laveste nivå i Europa siden 1992. Den detaljerte evalueringen av disse klimadataene støttes av milliarder av målinger tatt fra satellitter, skip, fly og værstasjoner, som Stuttgarter, Nachrichten rapporterer.

Langsiktige trender og global oppvarming

Endringene i temperaturer er ikke begrenset til en enkelt måned. Data fra Copernicus Climate Change Service viser at Europa har opplevd en bekymringsfull trend de siste årene. Sommeren 2025 var den varmeste som er registrert, med temperaturer som var gjennomsnittlig 0,7 grader Celsius høyere enn fra 1991 til 2020. Mens sommeren var våtere i Vest- og Nord-Europa, led Øst-Europa og Middelhavsregionen av markert tørke.

Disse ekstreme værforholdene har vidtrekkende konsekvenser for miljøet. Økende temperaturer får isbreene i Alpene til å smelte, noe som fører til at sedimenter som inneholder potensielt skadelige stoffer som uran og nikkel kommer inn i elvene. Disse endringene øker også risikoen for steinsprang, setter noen høyalpine turstier i fare og krever at de stenges midlertidig.

Copernicus-tjenestens klimadata og tilhørende analyser, som går tilbake til 1950-tallet, er avgjørende for å forstå de langsiktige effektene av klimaendringer og iverksette passende tiltak for å dempe denne utviklingen. Fokus må være på å bevare miljøet vårt og tilpasse seg disse stadig mer åpenbare klimaendringene.