Fredelig sameksistens: Arkeologer avslører 1500 år gamle hemmeligheter

Fredelig sameksistens: Arkeologer avslører 1500 år gamle hemmeligheter

Arkeologer i Nord-Irak har oppdaget betydelige bevis på fredelig sameksistens mellom kristne og zoroastriere for 1500 år siden. Utgravningene fant sted nær den persiske festningen Gird-î Kazhaw, hvor rester av et kristent kloster fra år 500 og zoroastriske bosetninger ble identifisert. Denne oppdagelsen indikerer en bemerkelsesverdig religiøs toleranse som eksisterte i regionen på den tiden. Dr. Alexander Tamm fra Friedrich-Alexander-universitetet i Erlangen-Nürnberg og prof. Dirk Wicke fra Goethe-universitetet i Frankfurt ledet utgravningene, som ble utført av et team på ti som ikke bare er interessert i de enkelte funnene, men også i den sosiale strukturen i regionen. Fokus rapporter.

Funnene inkluderer steinsøyler og arkitektoniske bevis på en kirke i sentrum av klosteret, som er den første kristne strukturen i regionen. En stor kanne med et tidlig kristent kors, som fikk betydning etter legaliseringen av kristendommen i Romerriket på 300-tallet, illustrerer sammenhengen mellom de to trossamfunnene. Ytterligere bevis, som oppdagelsen av en søylebygning med leirgulv og rester av vegger, indikerer også en hellig karakter av komplekset. Nærheten til disse bygningene til de sasaniske festningsverkene reiser spørsmål om mulig samtidig bruk av begge strukturene og kan indikere en harmonisk sameksistens av kristne og zoroastriske samfunn på 500-tallet, som [Herder].

Innsikt i zoroastrianisme

Zoroastrianisme, også kjent som zoroasterisme eller Mazdaisme, er en av de eldste monoteistiske religionene i verden og ble grunnlagt av Zoroaster mellom 1800 og 600 f.Kr. Grunnlagt i f.Kr. Troens sentrale figur er skaperguden Ahura Mazda, som er ledsaget av de "velvillige udødelige" (Amescha Spenta) og motstanderen Angra Mainyu. Den hellige skrift, Avesta, ble først gitt muntlig og senere nedtegnet. I senantikken var zoroastrianisme, spesielt den zurvanistiske varianten, utbredt blant sassanidene, men mistet innflytelse etter den islamske erobringen av Iran, noe som førte til den nåværende globale spredningen av omtrent 130 000 zoroastriere, som hovedsakelig bodde i India, Iran og USA. Disse aspektene ved zoroastrianisme kan bli oppsummert i en artikkel på Wikipedia.

Oppdagelsene ved Gird-î Kazhaw-området åpner for nye perspektiver på sameksistensen av ulike trosretninger på den tiden og viser at religiøst mangfold og toleranse ikke bare kunne vært historiske unntak, men også en levd realitet. De neste utgravingssesongene vil ta i bruk nye arkeometriske metoder for å utforske tidens hverdagsliv mer detaljert og dermed ytterligere foredle bildet av regionens sosiale og religiøse strukturer.