Familiepolitikk i overgang: Hvorfor foreldre føler mer mening, men mindre tilfredshet

Familiepolitikk i overgang: Hvorfor foreldre føler mer mening, men mindre tilfredshet

En aktuell diskusjon om familiepolitikk i Tyskland og Sverige viser hvor ulike tilnærmingene til å støtte foreldre er. Skandinaviske myndigheter, spesielt i Sverige, er kontinuerlig forpliktet til å lette byrden på foreldrene, både økonomisk og tidsmessig. Denne innsatsen blir alltid sett fra et likestillingsperspektiv, som Bietigheimer Zeitung rapporterer.

Den positive utviklingen kommer til syne i en omfattende studie, som også er viktig for tysk politikk. Spesielt fremgangen i tysk familiepolitikk ble internasjonalt anerkjent på slutten av 2000-tallet, særlig gjennom utvidelsen av barneomsorgen og innføringen av foreldrepenger. Likevel, ifølge eksperter som Hudde, er dagens momentum i tysk familiepolitikk knapt merkbar lenger. Denne tilstanden fører til at mange mennesker finner mening i rollen som foreldre, til tross for utfordringene med foreldreskapet.

Sammenligning med Sverige

Sverige gjorde om Moderskapspenning, kjent som fødselspenger, til foreldreforsikring allerede i 1974, og ga landet en foregangsstatus innen familiepolitikk. I 1978 ble det lansert en nyskapende plakatkampanje for å oppmuntre menn til å søke om foreldrepermisjon. Vektløfteren Lennart «Hoa-Hoa» Dahlgren som reklamefigur var ment å fremme en endring i bevissthet hos rollemodeller. Det som er spesielt bemerkelsesverdig er at til tross for kampanjen, tok ikke Dahlgren selv foreldrepermisjon, noe som illustrerer hvor sakte sosiale normer kan endre seg, slik Süddeutsche Zeitung viser.

Svensk politikk viser at slike insentiver kan føre til politiske endringer i samfunnets forventninger. Innføring av familievennlige lover fører ofte også til økt likestilling og endrer atferdsnormer over tid.

Tysk politikk til sammenligning

Sammenlignet med Sverige gikk ikke tysk familiepolitikk så bra i en studie publisert av Friedrich Ebert Foundation. Studien sammenligner familiepolitikk fra et likestillingspolitisk perspektiv i Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Sverige. Det blir tydelig at Tyskland har de mest ugunstige forholdene, mens Sverige og Frankrike byr på mye bedre forhold.

Diskusjonen rundt familiespørsmål er spesielt påvirket av involvering av fedre i familien og diversifisering av livsstil. I Tyskland er målet å oppnå en bedre balanse mellom arbeid og privatliv, men det gjenstår å håpe at politiske beslutningstakere vil føle seg inspirert til å sette i gang de nødvendige reformene.

Samlet sett er det en mentalitet i endring i samfunnet, der mange foreldre leter etter mening og tilhørighet i rollen sin. Familiepolitikken må svare på dette for å gi familiene den støtten de fortjener.