Europeisk kulturhovedstad: Athens arv og kraften til identitet

Europeisk kulturhovedstad: Athens arv og kraften til identitet

I dag, 20. juni 2025, tar vi en titt på historien og utviklingen av tittelen Europeisk kulturhovedstad, først introdusert i 1985. Initiativet går tilbake til den tidligere greske kulturministeren Melina Mercouri, som la fram forslaget om å etablere en kulturhovedstad den 13. juni 1985. Målet deres var å understreke rikdommen og mangfoldet i Europa. Den første byen som fikk denne tittelen var Athen, utropt 21. juni 1985 av den greske presidenten Christos Sartzetakis. Dette ble akkompagnert av en sommerfestival i Athen som ble feiret ved de 2500 år gamle bygningene på Akropolis. I årene som fulgte fulgte andre byer som Firenze (1986), Amsterdam (1987), Vest-Berlin (1988) og Paris (1989), og satte dermed nye standarder i europeisk kultur.

De første årene av kulturhovedstaden var preget av høykulturelle begivenheter, mens konseptet endret seg på 1990-tallet. Byer som Glasgow (1990) og Antwerpen (1993) begynte å bruke tittelen for byutvikling, med sikte på å revitalisere nabolag, fremme turisme og styrke lokal identitet. Disse endringene gjenspeiles også i dagens utvelgelsesprosess, som anses som kompleks og vurderes av en uavhengig jury av eksperter.

Utviklingen gjennom årene

Tittelen ble delt ut årlig av EU og ble opprinnelig kalt "European City of Culture". Det var et unntak i 2000, da ni byer kunne inneha tittelen samtidig. Siden den gang har to byer blitt utnevnt hvert år. Tildelingen av fremtidige titler for 2024 ser for seg byer som Bad Ischl (Østerrike), Tartu (Estland) og Bodø (Norge). Bourges (Frankrike), Budweis (Tsjekkia) og Skopje (Nord-Makedonia) er planlagt i 2028. Siden 2020 har også byer fra EU-kandidater eller EFTA/EØS-stater kunnet søke om tittelen.

Søknadsfaseprosedyren har blitt formet av ulike vedtak, for eksempel vedtak nr. 445/2014/EU av 16. april 2014, som fortsetter handlingen for 2020 til 2033 under nye forhold. Søkerbyer har mulighet til å tilpasse sine konsepter til juryen via en nasjonal utvelgelsesprosess. Denne består av ti internasjonale og to nasjonale eksperter som vurderer søknadene ut fra seks vurderingskriterier: langsiktig strategi, europeisk dimensjon, kulturelt innhold, gjennomføringsevne, sosial integrasjon og administrasjon.

Kulturelle og økonomiske konsekvenser

Tildelingen av tittelen fører ofte til økt besøkstall i de berørte byene og fremmer internasjonal oppmerksomhet for lokale kulturelle høydepunkter. Denne utviklingen fremheves spesielt av kulturhovedstadseksperter som Mittag, som ser balansen mellom kulturell innovasjon, økonomisk bærekraft og involvering av lokalbefolkningen som avgjørende. Bietigheim avis rapporterer i tillegg at ved å vurdere å søke om tittelen, søker byer betydelige endringer for å blomstre kulturelt og økonomisk.

Samlet viser den at tittelen «Europeisk kulturhovedstad» ikke bare er et tegn på kulturell anerkjennelse, men også gir konkrete insentiver for byutvikling og fremme av kulturarv i Europa. Ideen om å velge en kulturhovedstad hvert år fremmer livlig kulturell utveksling og bevissthet om kulturelt mangfold i EU.