Secrets of the Aidlinger-ruinene: Ny plakett avslører militærhistorie

Secrets of the Aidlinger-ruinene: Ny plakett avslører militærhistorie

På Venusberget ved Aidlingen ligger ruinene av et mystisk militæranlegg fra andre verdenskrig, som nå hedres med en ny minnetavle fra Aidlingen Lokalhistoriske Forening. Denne plaketten gir et informativt innblikk i historien til stedet, som ble oppdaget 26. desember 1944 av et rekognoseringsfly fra det britiske Royal Air Force. Selve ruinen består av en mosekledd betongrundkjøring og en sterkt forfallen struktur som avslører spor fra svunne tider.

Det såkalte "Bernhard-systemet" var en del av den tidlige radarteknologien for å bestemme posisjonen til fly og hadde en rekkevidde på rundt 400 kilometer. Prosjektleder for undergrunnsforskningsgruppen, Norbert Prothmann, forklarer betydningen og gjør det klart at Aidlinger roterende radiofyr var det siste i sitt slag som ble ferdigstilt og det eneste i Sør-Tyskland. Den ble designet for å brukes i forsvar mot bombeflyskvadroner som flyr inn fra Frankrike.

Historisk kontekst for radarsystemene

Utviklingen av disse radarteknologiene var en liten del av et mye større program implementert av det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig. Det tyske militæret brukte en rekke radar-, identifiserings- og radioenheter (IFF, RDF) for å forbedre effektiviteten til luftforsvaret. Disse enhetene, kalt FuG (radioapparat), spilte en sentral rolle i militære strategier.

Wehrmacht sprengte anlegget 16. april 1945, en dag etter at Calw ble okkupert av franske soldater. Interessant nok ble Bernhard-anlegget bygget av Todt-organisasjonen ved å bruke rundt 35 tvangsarbeidere. Eiendomseieren, Wilhelm Breitling, var uklar om nøyaktig hva som ble bygget under byggingen og måtte kjøpe tomten hans tilbake etter krigen.

Teknologiske detaljer om Bernhard-systemet

Funksjonaliteten til Aidlingen roterende radiofyrsystem var basert på to overlappende retningsstråler, som gjorde det mulig å nøyaktig bestemme posisjonen til flyet. I en tid da presis navigering over luft og vann var avgjørende, representerte det roterende radiofyret en betydelig teknologisk prestasjon. Disse radarteknologiene var imidlertid ikke isolerte tilfeller; Tallrike systemer som Würzburg-radaren og andre FuG-modeller ble utviklet for å øke Tysklands forsvarsevne.

Würzburg-radaren, for eksempel, den første i sitt slag i Tyskland, var i bruk fra 1940 og hadde en rekkevidde på rundt 30 kilometer. Det viser tidens teknologiske ambisjoner og behovet for å konkurrere mot de allierte. Radarer tillot tyske jagerfly å visuelt engasjere seg med mål og var sentrale i luftforsvarsstrategier.

Hele historien til Bernhard-anlegget og dets tekniske detaljer illustrerer hvor viktige slike militære anlegg var under andre verdenskrig og hvordan de betraktes fra dagens perspektiv. Den seremonielle avdukingen av plaketten av ordfører Tasneem Kaufmann og andre tilstedeværende er et skritt i riktig retning for å bevare disse historiske stedene og understreke deres betydning for fremtidige generasjoner.