Mesterfrisør Maria Tamm: Hårklipp og eventyr i 16 land!

Mesterfrisør Maria Tamm: Hårklipp og eventyr i 16 land!

Mesterfrisør Maria Tamm foretok en imponerende reise gjennom 16 forskjellige land i fjor for å leve ut sin lidenskap for frisør. I løpet av sine eventyr klippet hun ikke bare mannens hår, men også mange andre mennesker. Imponert over mangfoldet av kulturelle frisyrer, hadde hun et aha-øyeblikk på San Blas-øyene da hun klippet en australsk kvinne til en lang bob. Tamm innså at jobben hennes er universell, og hun har fått en ny forståelse for den.

På sine reiser, som hun begynte med mannen sin i mars 2024, tok Tamm med seg saksen og kammen og ble inspirert av internasjonale frisørkulturer, inkludert Taiwan og Japan. På Jamaica lærte hun kunsten å lage dreadlocks. Disse opplevelsene åpnet ikke bare dører til forskjellige salonger for henne, men tillot henne også å reflektere dypere over utfordringene håndverkere i andre land står overfor. Tamm planlegger å pusse opp salongen hennes i Sonneborn for å skape en innbydende atmosfære, og hun jobber med å etablere et nytt liv som frisør i Nederland. Målet deres er å oppmuntre unge mennesker og vise dem at de trengs overalt.

Dreadlocks og deres kulturelle betydning

Diskusjonen om dreadlocks fører oss til en aktuell konflikt i klimaaktivismescenen. Ronja Maltzahn, en artist fra Hannover, ble desinvitert fra aktivistgruppen «Fridays for Future» fordi hun har på seg dreadlocks. Den lokale gruppen begrunnet denne avgjørelsen med å anklage den for kulturell appropriasjon og uttalte at det var uakseptabelt å ha en hvit person med dreadlocks på scenen. Dette førte til en bølge av offentlig forargelse og negative anmeldelser for den lokale gruppen.

Dreadlocks har en dyp historisk betydning som ikke bare går tilbake til Rastafari-bevegelsen, men som også representerer et tegn på differensiering fra hvite skjønnhetsidealer og en reaksjon mot undertrykkelse av svarte mennesker. Kritikere hevder at hvite mennesker som bruker dreadlocks, tilegner seg deler av en kultur uten å ha opplevd kampene og lidelsene som følger med det.

• Dreadlocks gelten als Zeichen gegen Kolonialismus und Unterdrückung.
• Die Rastafari-Bewegung hat zur weltweiten Verbreitung von Dreadlocks beigetragen.
• Der Begriff „Dread“ leitet sich vom englischen Wort für „Furcht“ ab.

Ronja Maltzahn på sin side understreket i en video at den kulturelle bakgrunnen til bandet hennes er mangfoldig og at de er forpliktet til toleranse og likestilling. Til tross for striden ønsker hun å forbli i dialog med klimaaktivister fordi de deler lignende mål. Journalist og etnolog Maimouna Jah la til at dreadlocks ikke først og fremst refererer til historien til slaver fra India, men snarere representerer en Rastafari-frisyretradisjon fra Jamaica. Spørsmålet om kulturell appropriasjon er fortsatt komplekst og krever en nyansert diskusjon.

Mediedebatten om Maltzahns desinvitasjon reflekterer bredere sosial frykt. Det oppfattes som et forsøk på å diskreditere Fridays for Future-bevegelsen, med bekymringer om endrede sosiale maktforhold i bakgrunnen. Denne frykten er av samme intensitet som disse samfunnene mot krig.

De forskjellige fasettene til dreadlocks og frisørfaget, som erfart av Maria Tamm og Ronja Maltzahn, viser oss hvor dypt kultur, identitet og samfunn er sammenvevd.