Digital vold: Slik forsvarer de berørte seg mot hatkommentarer!
Finn ut hvordan Ludwigsburg håndterer digital vold og hvilke strategier som anbefales mot hatefulle ytringer.

Digital vold: Slik forsvarer de berørte seg mot hatkommentarer!
Digital vold øker i den offentlige tjenesten, ettersom [Bietigheimer Zeitung](https://www.bietigheimerzeitung.de/content.kreis-ludwigsburg-digitale-violent-gegenoffentlichen-dienst- Nimm-zu.e044a383-cfc6-4276-a3fe-e7f7222f8a5f.html) rapporter. Særlig offentlige tjenestemenn blir i økende grad utsatt for hatkommentarer og trusler på nettet. Respect-rapporteringskontoret har derfor formulert klare anbefalinger om hvordan man skal håndtere slike kommentarer.
Reaksjonen på hatkommentarer bør i stor grad avhenge av typen uttrykk. Kriminelt innhold, som oppfordring til hat eller trusler, bør rapporteres umiddelbart. Personlige fornærmelser eller baktalelse kan imidlertid bare rapporteres av de som er berørt. Et effektivt middel for å motvirke disse digitale angrepene er objektivt formulert mottale. Målet er ikke bare å overbevise forfatteren, men også å sende et signal om at hatytringer ikke vil bli tolerert.
Mottiltak og sikkerhetsstrategier
Det anbefales at du legger igjen din egen kommentar for ikke å gjøre den opprinnelige hatkommentaren enda mer synlig. I tillegg kan eksisterende motkommentarer støttes av likes eller meldinger om solidaritet. Det er imidlertid viktig å kjenne sine egne grenser. Mottale kan også føre til personangrep, og derfor er blokkering av slike angrep og bevisst beskyttelse av deg selv av stor betydning. De som rammes skal ikke være redde for å søke støtte – det være seg fra arbeidsgiver, fra rådgivningssentre eller fra venner.
Problemet med hatytringer rammer ikke bare offentlige tjenestemenn. En studie fra Bayern mot vold viser at 94 % av 14 til 24 åringer som bruker Internett allerede har kommet i kontakt med hatkommentarer. Hatytringer inkluderer en rekke nedsettende og støtende uttalelser rettet mot ulike grupper, inkludert LHBTIQ-personer, kvinner og religiøse minoriteter.
Farene ved hatytringer er forskjellige. På den ene siden kan det gi psykiske lidelser som depresjon. På den annen side er hatytringer en alvorlig trussel mot den demokratiske diskusjonskulturen. I følge en Forsa-undersøkelse fra 2020 sier 68 % av unge internettbrukere at de ofte blir konfrontert med hatkommentarer.
Statistisk innsikt og juridiske aspekter
Totalt 1295 tilfeller av hatytringer ble startet i Bayern i 2021. Dette inkluderer 347 fremmedfiendtlige handlinger og 280 saker som rammer kvinner. Av disse resulterte 450 saker i siktelse, mens 332 endte med dom eller forelegg.
En betydelig del av internettbrukerne er nølende med å uttrykke sine meninger på nettet i frykt for negative reaksjoner. Dette rammer 52 % av kvinnene og 43 % av mennene. Eksponering for hatefulle kommentarer får mange kvinner til å trekke seg fra internett, da disse kommentarene ofte direkte retter seg mot deres utseende eller kjønn.
Ulike strategier er nødvendige for å bekjempe spredningen av hatytringer. Dette inkluderer rapportering til plattformoperatører og oppmuntring til mottale. Ansvaret for dette ligger ikke bare hos de berørte, men også hos plattformene selv, som er forpliktet til raskt å fjerne hatkommentarer.