Israel slår tilbake mot Iran: eksplosjoner i Teheran og sirener i Tel Aviv!

Israel slår tilbake mot Iran: eksplosjoner i Teheran og sirener i Tel Aviv!

13. juni 2025 vil spenningen i Midtøsten nå et nytt høydepunkt. Den amerikanske regjeringen har kunngjort at de vil trekke tilbake personell som ikke haster fra Irak og andre regioner. Samtidig går det rykter om en mulig eskalering mellom Israel og Iran. Utviklingen er gjort spesielt eksplosiv av luftangrepene som fant sted på Teheran tidlig på morgenen, med israelske missiler som spesifikt traff atomsenteret i Natanz. Denne militære aksjonen, som understreket av statsminister Benjamin Netanyahu, er rettet direkte mot den iranske trusselen.

Luftangrepssirenene lød i Tel Aviv klokken 03.00. Beboerne ble bedt om å søke sikkerhet i bunkere og tilfluktsrom. I følge rapporter fra Den nye verden Situasjonen er spesielt spent ettersom det israelske luftvåpenet nå indirekte har angrepet flere viktige militære steder i Iran. Dette regnes som det mest betydningsfulle angrepet på landet siden Irak-krigen på 1980-tallet.

Reaksjoner på angrepene

Irans president Masoud Pezeshkian beskrev luftangrepene som en krigserklæring og advarte om en «kraftig reaksjon». Hans sjef, den iranske øverste lederen Ali Khamenei, kunngjorde en "bitter og smertefull" reaksjon på angrepene. Irans statlige TV-stasjon rapporterte om minst seks døde, inkludert forskere og sivile, en rapport som ennå ikke er uavhengig bekreftet. Israels forsvarsstyrker (IDF) har i mellomtiden bekreftet dødsfallene til mange sjefer for den islamske revolusjonsgarden som følge av angrepene.

Opptrappingen underbygges også av responsen i regionen. De iranske væpnede styrkene skjøt ned over 100 droner mot Israel, hvorav de fleste ble snappet opp av israelsk luftforsvar. I forkant av disse angrepene stengte Israel sitt luftrom over Israel, Jordan, Iran, Irak og Syria og suspenderte til og med El Al Airlines-flyvninger fra Ben Gurion lufthavn som en forholdsregel.

Internasjonale og regionale dimensjoner

Reaksjonene på konflikten når internasjonale proporsjoner. Mens USAs president Donald Trump ble informert på forhånd om angrepene og beskrev dem som «utmerkede», har også nasjoner som Kina og Japan uttrykt bekymring for eskaleringen og oppfordrer alle parter til å vise tilbakeholdenhet. Kina ba om en fredelig løsning, mens Japan ba om en deeskaleringsprosess.

Betydelige konsekvenser kan også merkes på de økonomiske markedene. Oljeprisen har steget som svar på usikkerhet og mulige forsyningsavbrudd. Denne geopolitiske utviklingen er av usikker interesse ikke bare for de involverte landene, men også for hele regionen.

Innenfor Israel blir støtte til en krig mot Iran sett på som en eksistensiell nødvendighet. I mellomtiden forblir mange butikker i Tel Aviv åpne til tross for spenningene, og hverdagen ser stort sett urørt ut. Folk beveger seg fritt ettersom nyheter om pågående missilvarsler i byområdet har økt.

De israelske forsvarsstyrkene har mobilisert sine tropper for å forberede seg på mulig gjengjeldelse fra Iran. De skal også ha stengt alle sjekkpunkter på Vestbredden, noe som har begrenset palestinernes bevegelser sterkt.

Den nåværende situasjonen fremhever den komplekse dynamikken mellom militære aksjoner og regionale svar på dem. Diskusjoner om gjensidig risiko i krig og deres innvirkning på konflikten representerer nå et annet anspent område som er tett sammenvevd og hvis innvirkning kan få alvorlige konsekvenser for alle involverte.