Legen forlater Schönaich: gap i omsorgsalarmsamfunnet!

Legen forlater Schönaich: gap i omsorgsalarmsamfunnet!

Fra november 2025 forventes et merkbart gap i primærhelsetjenesten i Schönaich. Årsaken til dette er nedleggelsen av Dr. Susanne Parade, som praktiserer på Schulstrasse og skal jobbe i nye lokaler i Stuttgart fra desember 2025. Denne beslutningen har fått den lokale administrasjonen til aktivt å søke etter en ny fastlege for å fylle gapet i omsorgen. På det siste kommunestyremøtet ble det diskutert hastesaken i denne saken og det ble gitt en rekke tilbud til potensielle etterfølgere for å finne en løsning så raskt som mulig som møter befolkningens behov. Krzbb rapporterer at dette bare er et lokalt eksempel på et mye større problem som dukker opp over hele Tyskland.

Tyskland står overfor et økende problem i grunnleggende medisinsk behandling. Demografiske endringer bidrar til en stadig mer kritisk situasjon. Stadig flere fastleger går av med pensjon mens det ikke kommer nytt blod. Prognoser fra Robert Bosch Foundation viser at annenhver fastlege kan gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene, noe som vil føre til rundt 11 000 ubesatte fastlegestillinger. Det er i dag mangel på over 5000 allmennleger over hele landet, noe som representerer en betydelig utfordring for helsevesenet. Deutschlandfunk fremhever at presset på legehjelpen øker også i byene, noe som synliggjør det akutte behovet for tiltak for å styrke fastlegeprofesjonen.

Strukturelle utfordringer i helsevesenet

Antall individuelle allmennlegepraksiser har gått ned fra 30 000 til rundt 25 000 siden 2015. I tillegg har også gruppepraksisene hatt en nedgang på rundt 1000. En undersøkelse fra Bertelsmannstiftelsen viser at rundt en fjerdedel av praktiserende allmennleger planlegger å forlate yrket innen de neste fem årene. Dette fører til en alarmerende situasjon i mange distrikter, hvor hele 40 prosent er rammet av et forestående undertilbud.

Et sentralt aspekt er demografiske endringer, som fører til et større behandlingsbehov i en eldre befolkning. Dette bruker ofte flere allmennleger ineffektivt, noe som øker belastningen for praksiseier ytterligere. Digitale løsninger kan gjøre byråkratiet enklere, men to tredjedeler av legene rapporterer problemer forårsaket av programvare. Leger bruker rundt 80 prosent av arbeidstiden på konsultasjoner og hjemmebesøk, mens stadig flere foretrekker deltidsstillinger eller stillinger i klinikker.

Økonomiske insentiver og fremtidsutsikter

Helsesystemet når i økende grad sine grenser, spesielt i distriktene. Resultatet er begrenset frihet i valg av lege og tilgjengelighet av avtaler. Til tross for økonomiske insentiver, som etableringsgebyr på opptil 60 000 euro for å åpne ny praksis, er det mangel på leger som ønsker å ta dette steget. Politikere har tatt opp et primærlegesystem for bedre å regulere tilgangen til spesialister, men ideen er kontroversiell.

Det kreves omfattende tiltak for å sikre fremtiden for primærhelsetjenesten. Over 70 prosent av fastlegene ser et stort potensial for avlastning ved å overføre oppgaver til legeassistenter. Føderal helseminister Nina Warken har varslet at hun vil styrke rollen til ikke-medisinske helseprofesjoner, samtidig som det planlegges flere medisinske studieplasser og forenklede opptaksprosedyrer.

På lang sikt er bedre arbeidsforhold og reduksjon i byråkratiet nødvendig for å møte utfordringene i helsevesenet og sikre en helhetlig medisinsk behandling. Saken i Schönaich er et eksempel på vanskene som mange lokalsamfunn møter og viser hvor viktig det er å handle raskt.