Pendlerfradrag under brann: Hvem tjener egentlig på det?

Pendlerfradrag under brann: Hvem tjener egentlig på det?

Debatten om pendlerfradraget i Tyskland får ny fart av planene til den svart-røde koalisjonen. 9. juni 2025 ble det kjent at det var tiltenkt en økning av flattaksten. Pendleprisen er for tiden 30 øre for hver kilometer fra den første kilometeren og 38 øre fra den 21. kilometeren. Den planlagte endringen vil øke beløpet til 38 cent fra den første kilometeren og utover, noe som representerer betydelig økonomisk lettelse for pendlere som Mark Nothum, som tilbakelegger 100 kilometer daglig fra Renningen til Metzingen. Nothum ser på økningen som positiv støtte til pendlere som kan håpe på årlige besparelser på rundt 350 euro dersom de reiser 30 kilometer om dagen.

Pendlerfradraget har imidlertid blitt kritisert. Nisha Toussaint-Teachout, klimaaktivist, beskriver det som et klimaskadelig tilskudd. Deres argumentasjon er basert på troen på at disse økonomiske lettelsene først og fremst kommer høyere inntekter til gode. Federal Environment Agency (UBA) støtter dette synet, ettersom lavtlønnede ikke kan dra nytte av flatsatsen i samme grad. I diskusjonen om den nye forskriften etterlyser Toussaint-Teachout også en forbedring av kollektivforbindelser og infrastruktur for å motivere flere pendlere til å gå over til mer miljøvennlige transportmidler.

Sosial urettferdighet av pendlerfradraget

En ny studie fra Social-Ecological Market Economy Forum (FÖS), på oppdrag fra Climate Alliance Germany, German Caritas Association og WWF Germany, belyser de sosiale og økologiske effektene av pendlerfradraget. Resultatene er alarmerende: Fastsatsen er sosialt urettferdig og blokkerer klimavern i transportsektoren. Opptil seks milliarder euro av statsbudsjettet går inn i dette tilskuddet hvert år, og over 80 prosent av pengene går til sjåfører, som ofte er blant de 30 prosent av de høyest inntektene.

Over 60 prosent av skattyterne nyter ikke av avstandsgodtgjørelsen fordi den er under fastsatsen for næringsutgifter. Eva Maria Welskop-Deffaa, president i den tyske Caritas-foreningen, fremhever den sosiale urettferdigheten ved flatsatsen og etterlyser sosialt rettferdige og mer klimavennlige alternativer. For eksempel kan intelligent kollektivtransport med attraktive omstigningspunkter representere en løsning.

Klimavern gjennom avskaffelse?

Forskningsresultatene tyder på at en avskaffelse av pendlerfradraget potensielt kan føre til CO2-besparelser på rundt 2,4 millioner tonn. I koalisjonsavtalen kunngjorde den føderale regjeringen en sosioøkologisk redesign av den faste reisegodtgjørelsen, som skal tre i kraft med tilbakevirkende kraft innen 2026. Dette inkluderer blant annet å øke flatsatsen til 38 øre per kilometer fra 21. kilometer og utover.

Mark Nothums pendling med bil tar 90 minutter. Til sammenligning ville en reise med kollektivtransport tatt over to timer. Han understreker at han ville gått over til å bruke kollektivtransport dersom reisetidene var sammenlignbare. Diskusjonen om pendlergodtgjørelsen forblir derfor høyaktuell og bestemmes av både økonomiske og økologiske aspekter.

For ytterligere informasjon og en dypere innsikt i emnet kan interesserte besøke artiklene tagesschau.de og wwf.de lese.